Sykefraværet har nådd sitt høyeste nivå på 15 år, med den største økningen blant unge og kvinner. Det er spesielt urovekkende at så mange som 8 av 10 unge voksne rapporterer at de har opplevd, eller vært på grensen til, utbrenthet. Ifølge sjeflege i NAV, Marit Hermansen, ser man en stadig økning i antall sykemeldinger som skyldes milde psykiske lidelser. Dette peker mot et dyptliggende problem som ikke bare handler om arbeidsrelatert stress, men også om en større psykososial utfordring. Ved å koble disse problemene til en psykososial livsstilsanalyse, kan man bedre forstå årsakene og samtidig finne konkrete tiltak for å forebygge både sykefravær og utbrenthet.
Flere faktorer i spill
Høyt sykefravær kan være et resultat av flere faktorer, både på arbeidsplassen og i privatlivet. Blant de mest fremtredende årsakene er det økende presset på effektivitet og produktivitet, en konstant tilstedeværelse av teknologi som gjør det vanskelig å koble av, og en uklart definert balanse mellom jobb og fritid. I en tid hvor mange arbeidsplasser etterspør fleksibilitet, har grensen mellom arbeidsdag og fritid blitt utydelig. Dette fører til at mange opplever en kontinuerlig stressbelastning som på sikt kan resultere i sykefravær, enten på grunn av fysisk sykdom eller psykiske plager.
En annen betydelig faktor er at mange arbeidstakere opplever mangel på autonomi og kontroll over egen arbeidshverdag. Dette, kombinert med et høyt arbeidspress, kan føre til en følelse av maktesløshet og dermed også større risiko for sykefravær. I tillegg er det stadig flere rapporter om at det psykososiale arbeidsmiljøet ikke blir tilstrekkelig ivaretatt. Mangelfull støtte fra ledelse, dårlig kommunikasjon på arbeidsplassen, og mobbing er eksempler på faktorer som bidrar til en dårligere psykososial helse, noe som øker risikoen for sykefravær.
Utbrenthet blant unge: Hvorfor 8 av 10 opplever det
Når det gjelder unge voksne, er tallene enda mer bekymringsfulle. Det faktum at 8 av 10 unge har opplevd utbrenthet eller vært nære ved å bli utbrent, indikerer en dypere samfunnsmessig utfordring. Mange unge møter høye forventninger allerede fra utdanningstiden, og disse forventningene forsterkes når de trer inn i arbeidslivet. Presset om å lykkes, både profesjonelt og personlig, har økt betydelig de siste tiårene, noe som gjør det vanskelig for mange å finne balanse og restitusjon i en hektisk hverdag.
En viktig faktor i unges utbrenthet er også den digitale tilstedeværelsen. Med sosiale medier og konstant tilgjengelighet via smarttelefoner har unge aldri før blitt så eksponert for forventninger om å prestere – både på jobb og i privatlivet. Det å alltid være «på», selv i fritiden, kan føre til emosjonell utmattelse. Denne konstante eksponeringen for andres suksess og sammenligning på digitale plattformer skaper ofte en følelse av utilstrekkelighet, som kan eskalere til utbrenthet.
Psykososial livsstilsanalyse: En løsning for forebygging
For å møte disse utfordringene, kan en psykososial livsstilsanalyse være et effektivt verktøy for å forebygge både høyt sykefravær og utbrenthet. En slik analyse gir et helhetlig bilde av individets livsstil, hvor både mentale, sosiale og fysiske faktorer blir kartlagt. Formålet med en psykososial livsstilsanalyse er å identifisere de områdene i livet hvor stress, dårlig helse eller dårlig livskvalitet er mest fremtredende, og deretter finne tiltak som kan redusere risikoen for utbrenthet eller sykefravær.
Hvordan kan en livsstilsanalyse hjelpe?
- Kartlegging av stressfaktorer: En livsstilsanalyse kan avdekke hvilke faktorer som skaper stress i både arbeidssituasjonen og privatlivet. Dette kan inkludere alt fra arbeidsmengde til manglende sosial støtte, og kan bidra til at man får en bedre forståelse av hvilke faktorer som må endres eller forbedres.
- Forståelse for arbeid-fritid-balanse: Mange sliter med å finne balansen mellom jobb og privatliv. En livsstilsanalyse kan hjelpe den enkelte med å reflektere over hvordan de bruker tiden sin, og om de har tilstrekkelig tid til hvile og rekreasjon.
- Sosial støtte: En viktig del av analysen er også å se på individets sosiale nettverk. Mange undervurderer hvor viktig sosial støtte er for å unngå utbrenthet. En livsstilsanalyse kan vise om personen har tilstrekkelig med emosjonell støtte, og eventuelt foreslå hvordan man kan styrke sine sosiale relasjoner.
- Mentale vaner: En livsstilsanalyse kan også kartlegge mentale vaner som negative tankemønstre eller perfeksjonisme, som ofte bidrar til utbrenthet. Ved å være bevisst på disse mønstrene kan individet lære teknikker for å håndtere dem, noe som kan bidra til å redusere risikoen for utbrenthet.
Implementering på arbeidsplassen
For å redusere sykefravær og utbrenthet blant unge, kan bedrifter i større grad fokusere på forebyggende tiltak gjennom verktøy som livsstilsanalyser. Arbeidsgivere bør tilby ansatte muligheten til å gjennomføre slike analyser regelmessig, slik at individuelle utfordringer kan oppdages og adresseres før de utvikler seg til større helseproblemer. Ved å tilrettelegge for en arbeidsplass hvor psykososiale faktorer blir ivaretatt, kan bedrifter redusere sykefraværet, samtidig som de skaper et bedre arbeidsmiljø.
Konklusjon
Høyt sykefravær og utbrenthet blant unge peker på en underliggende psykososial krise i dagens samfunn. En psykososial livsstilsanalyse kan være et avgjørende verktøy for å forebygge disse problemene. Ved å forstå hvilke faktorer som fører til stress og utbrenthet, og gjennomføre tiltak basert på denne innsikten, kan både enkeltpersoner og organisasjoner jobbe proaktivt for å skape en sunnere og mer balansert tilværelse – både på og utenfor jobb.
